«Videreutvikling av fagdisiplinen lastebehandling av skip» er et MARKOM II-finansiert prosjekt som tar sikte på å forbedre opplæringsverktøyene som brukes til utdanning innen lastebehandling.

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge, Fagskolen Vestfold og Telemark og Fagskolen Vestland. Målet er at de nye læringsverktøyene skal deles med alle som driver med denne typen utdanning i Norge.

Undheim har utvidet emnet NACAR20 sin pakke av simuleringsprogramvare ved å kjøpe en av de siste versjonene av Kongsberg Maritime sine lastekalkulatorer. Dette er akkurat den samme programvaren som den som brukes på skip som faktisk er i bruk. Dermed får studentene mulighet til å prøve seg på realistiske lastescenarier for moderne forsyningsskip, og utføre oppgavene som må gjøres når slike skip lastes.

I en slik kalkulator får man detaljert informasjon om vektfordeling rundt på skipet, og lasten må samstemme med kravene som stilles for hvordan akkurat dette skipet skal lastes.

Undheim jobber selv med å utdanne lasteoffiserer, og behovet for nye undervisningsmetoder er ifølge han stort:

– Det som har vært utfordringen med denne utdanningen, er å gjøre undervisningen mer praktisk og å gjøre studentene kjent med de digitale lastesystemene ombord. Tradisjonelt så har man fokusert på utregninger på papir eller Excel-ark. I tillegg så har de ikke praksis før endt bachelor. Det er krevende å sende dem ut i praksis underveis, fordi de er så mange. I tillegg ville ikke praksisen de hadde fått vært relevant fordi de måtte begynt på «scratch» som kadetter og jobbet med dekksarbeid, og undervisningen er på ledernivå. Derfor trenger vi andre metoder for opplæring, og jeg har funnet ut at simulering gir best læringsutbytte sett opp mot sertifikatkravene som stilles.

Skal utforme simuleringer for minst fem skipstyper

Et av skipene Undheim har utviklet et praktisk pedagogisk verktøy for, og som studentene hans har fått prøve seg på, heter Siddis Supplier, og er et lasteskip av typen Offshore Supply Vessel (OSV). Den aktuelle oppgaven er basert på et virkelig scenario, der skipet lastes med rør som skal legges fra Nyhavna ved Molde til Aasta Hansen-feltet i Nordsjøen 300 km vest for Sandnesjøen.

Målet er å både sikre at lasten plasseres på en måte som ivaretar sikkerheten på skipet, men også å optimalisere slik at man får plass til mest mulig last. Studentene må også finne avstander, vurdere drivstoffbruk og sikre skipets tilstand hele veien.

En slik oppgave skal utføres på fire timer, og ved sluttet av semesteret får studentene en praksiseksamen der de må utføre en tilsvarende type oppgave i løpet av et samme tidsrom.

Hvis økonomien i prosjektet strekker til, så ønsker Undheim også å se nærmere på en simulator for skip som frakter gass. Der er det litt andre typer problemstillinger som kommer inn, med mye mer samarbeid mellom dekksbesetningen og maskinbesetningen.

Krever troverdige oppgaver

Undheim forklarer at den største utfordringen med å lage slike simuleringer, er å utvikle troverdige oppgaver:

– Det tar lang tid å lage den typen scenarioer jeg holder på med nå. Man må få tak i data, og man må lage scenarioer som er plausible og virkelighetsnære og som studenten kan leve seg inn i. Jeg lykkes når studenten lever seg inn i det og er borte i nesten fire timer, og når de har levert så kommer de tilbake til virkeligheten.

Han setter derfor stor pris på prosjektpengene fra Markom II:

– Hadde det ikke være for de midlene, så hadde jeg ikke fått tak i skipsmodellene eller tid til å sitte å utvikle. Vi har ikke midler til det i det vanlige budsjettet.

Den overordnede planen for prosjektet er delt i tre faser, og det er altså første fase med utvikling av nye læringsverktøy som pågår nå. Neste steg i denne fasen er å formidle kunnskapen ut til de andre fagskolene.

– Det er veldig få som kjører den simuleringsmodellen jeg gjør. Så nå til høsten skal jeg bruke en del tid på å holde workshops, og jeg skal også presentere en del av funnene på en konferanse i Ålesund i oktober. Da håper jeg at jeg får delt dette, så vi får brukt det mer, forklarer Undheim.

Et sekundært mål for prosjektet er nettopp å oppmuntre til økt samarbeid og felleskap mellom faglærere i emnene stabilitet og lastelære på maritime fagskoler og universitet på et nasjonalt plan. Håpet er at prosjektet etablerer en delingskultur blant MET-institusjonene i Norge, slik at man får en mer kontinuerlig nasjonal kompetanseheving av faglærerne. I tillegg ønskes det at man får etablert et bedre samarbeid med den maritime næringen.

I neste fase skal det gjennomføres en kvalitativ studie der de nye læringsverktøyene vurderes opp mot gjeldende pedagogisk teori. Tredje fase vil deretter gå ut på å gjennomføre en kvalitativ longitudinell studie av studentenes læringsutbytte.