Maritime næringer går for tiden gjennom store endringer med tanke på miljø og digitalisering, og det gjelder kanskje spesielt aktiviteter i kaldt klima. Dermed oppstår det et behov for oppdatering av alle typer utdanninger innenfor dette feltet, og det er nettopp det prosjektet «Undervisningsmateriale i kaldt klima og teknologi for maritim næring» sikter mot å svare på.

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Tromsø, Fagskolen i Møre og Romsdal, NTNU og Nordland fagskole, og det er finansiert gjennom MARKOM II med midler fra HK-dir. Bidragsyterne til prosjektet skal utvikle kursmateriale som kan brukes innenfor nautiske fagarbeiderutdanninger og utdanninger på bachelor- og masternivå.

Planen er å bygge videre på eksisterende kurs og forskning, samt på kurs som er utarbeidet for å kvalifisere personell i henhold til kravene i Polarkoden. Prosjektet ledes av professor emeritus Ove Tobias Gudmestad ved UiT.

– Dette med kaldt klima er veldig viktig, fordi Arktis er en slags temperaturmåler for det som skjer på kloden. Samtidig har Norge fokusert lite på dette temaet fordi det de siste årene ikke har vært fokusert på olje og gass i arktiske områder. Prosjektet går ut på å sikre at den informasjonen vi har, skal bli tilgjengelig for andre slik at de slipper å starte på null og kan bruke dette som et utgangspunkt for sine egne forelesninger, forklarer Gudmestad.

Målet er å dra nytte av all kompetansen som er opparbeidet på de ulike institusjonene. På Universitetet i Tromsø har det for eksempel være arbeidet mye med nautiske problemstillinger i nordområdene, som lav sjøtemperatur, ising på fartøy og ising i fjordene.

Gudmestad har selv jobbet i oljeindustrien i mange år, og deretter ved flere ulike universiteter. Han har også skrevet flere lærebøker om og undervist i disse temaene.

– Et av målene med prosjektet er å sikre at undervisningen vi har hatt i arktisk teknologi og climate engineering, blir tilgjengelig for de som skal jobbe videre med faget. Jeg er professor emeritus og skal pensjonere meg, og da synes jeg det er viktig at dette blir tilgjengelig for neste generasjon av lærere. Og det gjelder ikke bare mitt arbeid. Også andre skal bidra, slik at opplegget blir helhetlig.

Gudmestad er opptatt av å understreke at dette skal være et tilbud til alle som utformer undervisning på dette feltet:

– Vi har mye informasjon og vi vil at den skal være tilgjengelig, men så må jo brukerne kunne velge selv hva som er relevant. Derfor tilbyr vi et kursopplegg der de kan gå inn selv og hente inspirasjon.

I beskrivelsen av prosjektet understrekes det hvordan det er spesielt relevant å finne tekniske løsninger for å redusere klimautslipp, samtidig som disse løsningene ivaretar sikkerhet for personell og fartøy. Nye digitale løsninger gir muligheter for økonomisk besparelse, forbedret arbeidsmiljø og redusert mulighet for at menneskelige feil skal føre til ulykker. Samtidig fører digitale løsninger til nye utfordringer rundt pålitelighet og mulighet for feil knyttet til koding, og ikke minst til feil som kan skyldes uærlig inngripen i datasystemer. Alt dette er altså aspekter som undervisningsoppleggene skal oppdateres for å reflektere.

Blant forslagene til kurs som skal utarbeides finner vi «De nye maritime problemstillingene» og «Overlevelse i kalde farvann» som er rettet mot maritime fagskoler, mens «Bærekraftig nordområdeteknologi for den maritime næringen» og «Cold Climate Technology» er eksempler på kurs rettet mot henholdsvis bachelor- og masternivå.

Gudmestad er opptatt av at undervisningsoppleggene skal reflektere de faktiske utfordringene folk støter på i kaldt klima og arktiske strøk:

– De nye undervisningsoppleggene er spesielt rettet mot studenter som er interessert i kaldt klima og det som foregår i Arktis. Vi snakker om at det har blitt mer uvær i nord, men hva betyr det for fiskeren som skal ut med båten sin? Man kan snakke fint politisk om dette, men for fiskeren betyr det noe hvor mye ising båten tåler. Dette er utrolig viktige spørsmål, og det er opp til ingeniørene å anbefale løsninger.

Kursene planlegges innført delvis fra høsten 2023, og for fullt fra våren 2024.